Waltey

Prevod

Once upon a time there was a lad who set out to go courting. Among other places, he came to a farm where the people were living in utter poverty; but when the suitor arrived, they naturally wanted to seem well-to-do, as you may imagine. The man had had one new sleeve put on his coat. “Sit down!” he said to the suitor. “But dear me, how dusty it is everywhere!” And he went about rubbing and wiping the benches and tables with his new coat sleeve, keeping his other arm behind his back. His wife had one new shoe, and with it she went about nudging and kicking everything, stools and chairs alike. “There are so many things in the way here—what a mess!” she said. Then they called to their daughter to come and tidy up. She had a new cap, so she poked her head through the doorway and nodded this way and that.

“Well, I can’t be everywhere at once either!” she said. Oh yes, these were well-to-do folk the suitor had come to visit.

Izvirnik

Der var engang en Gut, som skulde ud at frie. Blandt andre

Steder kom han ogsaa til en Gaard, hvor Folkene vare i reen

Armod og Fattigdom; men da Frieren kom, vilde de sagtens

synes velstaaende, det kan man nok vide. Manden havde faaet

eet nyt Ærme i Trøien sin. „Sid ned!“ sagde han til Frieren

— „men her er da saa støvet allesteds!“ og saa gik han og gned

og viskede paa Bænker og Borde med sit nye Trøieærme; den

anden Arm holdt han paa Ryggen. Konen havde faaet een

ny Sko; med den gik hun og spændte og sparkede paa Alting,

Krakker og Stole; „her ligger saa meget i Veien, her er saa

uryddigt!“ sagde hun. Saa raabte de paa Datteren, at hun

skulde komme og rydde op. Hun havde faaet ny Hue, derfor satte

hun Hovedet ind igjennem Døren, og nikkede hid og did.

„Jeg kan da ikke være allesteds, jeg heller!“ sagde hun. Aa jo,

det var Velstands Folk, Frieren var kommen til der.

Nalagam bralnik