Waltey

Prevod

Once upon a time there were three billy goats who were going up to the mountain pastures to grow fat, and all three were called Billy Goat Gruff. On the way there was a bridge over a waterfall that they had to cross, and beneath that bridge lived a great, hideous troll, with eyes like pewter plates and a nose as long as a rake handle. First came the youngest Billy Goat Gruff to cross the bridge. Trip-trap, trip-trap went the bridge. “Who’s that trip-trapping over my bridge?” shrieked the troll. “Oh, it’s the smallest Billy Goat Gruff. I’m going up to the mountain pastures to grow fat,” said the goat in his tiny voice. “Now I’m coming to gobble you up!” said the troll. “Oh no, don’t take me, for I’m so little. Just wait a while, and the middle Billy Goat Gruff will come along. He’s much bigger.” “Very well,” said the troll.

A little while later, the middle Billy Goat Gruff came to cross the bridge. Trip-trap, trip-trap, trip-trap went the bridge. “Who’s that trip-trapping over my bridge?” shrieked the troll. “Oh, it’s the middle Billy Goat Gruff, going up to the mountain pastures to grow fat,” said the goat, whose voice was not so tiny. “Now I’m coming to gobble you up,” said the troll. “Oh no, don’t take me. Just wait a while, and the big Billy Goat Gruff will come along. He’s much, much bigger.” “Very well, then,” said the troll. Just then the big Billy Goat Gruff came along. Trip-trap, trip-trap, trip-trap, trip-trap went the bridge, for he was so heavy that it creaked and groaned beneath him.

“Who’s that tramping over my bridge?” shrieked the troll. “It’s the big Billy Goat Gruff!” said the goat in a terribly deep, gruff voice. “Now I’m coming to gobble you up!” shrieked the troll.

“Then come along! I have two spears, and with them I’ll poke out your eyes. I have two great boulders, and with them I’ll crush you, marrow and bones!” said the goat. Then he flew at the troll and poked out his eyes, crushed his marrow and bones, and butted him into the waterfall. Then he went up to the mountain pastures. There the billy goats grew so fat, so fat that they could hardly manage to walk home again, and if the fat has not fallen off them, they are still just as fat today. And snip, snap, snout, this tale is told out.

Izvirnik

Der var en Gang tre Bukke, som skulde gaae til Sæters og gjøre sig fede, og alle tre saa hedte de Bukken Bruse. Paa Veien var der en Bro over en Fos, som de skulde over, og under den Broen boede der et stort fælt Trold med Øine som Tintalerkener og Næse saa lang som et Riveskaft. Først saa kom den yngste Bukken Bruse og skulde over Broen. Trip trap, trip trap, sagde det i Broen. „Hvem er det, som tripper paa min Bro?“ skreg Troldet. „Aa, det er den mindste Bukken Bruse; jeg skal til Sæters og gjøre mig fed,“ sagde Bukken, den var saa fiin i Maalet. „Nu kommer jeg og tager dig!“ sagde Troldet. „Aa nei, tag ikke mig, for jeg er saa liden, jeg, bi bare lidt, saa kommer den mellemste Bukken Bruse, han

er meget større.“ „Ja nok,“ sagde Troldet. Om en liden Stund saa kom den mellemste Bukken Bruse og skulde over Broen: trip trap, trip trap, trip trap, sagde det i Broen. „Hvem er det, som tripper på min Bro?“ skreg Troldet. „Aa, det er den mellemste Bukken Bruse, som skal til Sæters og gjøre sig fed,“ sagde Bukken, den var ikke fiin i Maalet, den. „Nu kommer jeg og tager dig,“ sagde Troldet. „Aa nei, tag ikke mig, men bi lidt, saa kommer den store Bukken Bruse, han er meget, meget større.“ „Ja nok da,“ sagde Troldet. Ret som det var, saa kom den store Bukken Bruse; trip trap, trip trap, trip trap, trip trap, sagde det i Broen, den var saa tung, at Broen baade knagede og bragede under den.

„Hvem er det, som tramper paa min Bro?“ skreg Troldet. „Det er den store Bukken Bruse!“ sagde Bukken, den var saa fælt grov i Maalet. „Nu kommer jeg og tager dig!“ skreg Troldet. „Ja kom du! jeg har to Spjud! Med dem skal jeg stinge dine Øine ud. Jeg har to store Kampestene! Med dem skal jeg knuse baade Marv og Bene,“ sagde Bukken, og saa fløi den paa Troldet og stak Øinene ud paa det, slog itu baade Marv og Been, og stangede det ud i Fossen, og saa gik den til Sæters. Der blev Bukkene saa fede, saa fede, at de næsten ikke orkede at gaae hjem igjen, og er ikke

Fedtet gaaet af dem, saa er de det endnu, og Snip, Snap, Snude, saa er det Eventyr ude.

Nalagam bralnik