Norske Folkeeventyr · English

Kokoš, ki je morala na Dovrefjell, da ne bi bilo konec sveta

Vir: Norske Folkeeventyr
Poglavje: 42
Tagi: 15
Izvirnik: Norsk

Skrij izvirnik Odpri v bralniku

Tagi

Prevod

Once upon a time there was a hen who had flown up into an oak tree to roost for the night. During the night she dreamed that unless she went to Dovrefjeld, the whole world would come to an end. So down she hopped and set off at once. When she had gone a little way, she met a cock. “Good day, Hane Pane,” said the hen. “Good day, Høne Pøne. Where are you going so early?” said the cock. “Oh, I’m going to Dovrefjeld, so the whole world won’t come to an end,” said the hen. “Who told you that, Høne Pøne?” said the cock. “I was sitting in the oak tree and dreamed it last night,” said the hen. “I’ll come along with you,” said the cock. So they walked a long way, and then they met a duck.

“Good day, Ande Vande,” said the cock. “Good day, Hane Pane. Where are you going so early?” said the duck. “I’m going to Dovrefjeld, so the whole world won’t come to an end,” said the cock.

“Who told you that, Hane Pane?” “Høne Pøne,” said the cock. “Who told you that, Høne Pøne?” said the duck. “I was sitting in the oak tree and dreamed it last night,” said the hen. “I’ll come along,” said the duck. So off they went, and when they had gone a little farther, they met a gander. “Good day, Gasse Vasse,” said the duck.

“Good day, Ande Vande,” said the gander. “Where are you going so early?” “I’m going to Dovrefjeld, so the whole world won’t come to an end,” said the duck. “Who told you that, Ande Vande?” said the gander.

“Hane Pane.” “Who told you that, Hane Pane?” “Høne Pøne.” “How do you know that, Høne Pøne?” said the gander. “I was sitting in the oak tree and dreamed it last night, Gasse Vasse,” said the hen. “I’ll come too,” said the gander. When they had gone a little farther, they met a fox. “Good day, Ræv Skræv,” said the gander. “Good day, Gasse Vasse.” “Where are you off to, Ræv Skræv?” “Where are you going, Gasse Vasse?” “I’m going to Dovrefjeld, so the whole world won’t come to an end,” said the gander.

“Who told you that, Gasse Vasse?” said the fox. “Ande Vande.” “Who told you that, Ande Vande?” “Hane Pane.” “Who told you that, Hane Pane?” “Høne Pøne.” “How do you know that, Høne Pøne?” “I was sitting in the oak tree and dreamed last night that unless we get to Dovrefjeld, the whole world will come to an end,” said the hen. “Oh, nonsense,” said the fox. “The whole world won’t come to an end just because you don’t get there. No, come home with me to my den instead. That’s much better, for it’s nice and warm there.” So they followed the fox home to his den, and when they got there, the fox built up a roaring fire until they all grew sleepy. The duck and the gander settled down in a corner, but the cock and the hen flew up onto a perch. Once the gander and the duck were fast asleep, the fox took the gander, laid him on the embers, and roasted him. The hen caught a smell of burning; she hopped up onto a higher perch and said, half asleep, “Ugh, what a stink! What a stink!” “Oh, nonsense,” said the fox. “It’s only the smoke coming down the chimney. Go to sleep and hold your tongue!” So the hen fell asleep again. No sooner had the fox eaten the gander than he did the same to the duck: he took her, laid her on the embers, roasted her, and began to eat. Then the hen woke again and hopped up onto a higher perch. “Ugh, what a stink! What a stink!” she said, and this time she opened her eyes and saw that the fox had eaten them both, the gander and the duck. So she flew up onto the highest perch and sat there peering up the chimney. “Oh, look at all those lovely geese flying up there!” she said to the fox. Out rushed Mikkel to fetch himself a fat bird to roast. Then she woke the cock and told him what had happened to Gasse Vasse and Ande Vande. So Hane Pane and Høne Pøne flew out through the chimney, and if they hadn’t reached Dovrefjeld, it would surely have been the end of the whole world.

Izvirnik

Der var engang en Høne, som var fløiet op og havde sat sig i et Egetræ til Kvælds. Om Natten drømte den, at hvis den ikke kom til Dovrefjeld, saa skulde Alverden forgaae. Bedst som det var, hoppede den ned og gav sig paa Veien. Da den havde gaaet et Stykke, mødte den en Hane. „God Dag, Hane Pane,“ sagde Hønen. „God Dag, Høne Pøne; hvor skal du hen, saa tidlig?“ sagde Hanen. „Aa jeg skal gaae til Dovrefjeld, forat ikke Alverden skal forgaae,“ sagde Hønen. „Hvem har sagt dig det, Høne Pøne?“ sagde Hanen. „Jeg sad i Egen og drømte det i Nat,“ sagde Hønen. „Jeg vil følge med, jeg,“ sagde Hanen. Ja, saa gik de et langt Stykke, saa mødte de end And.

„God Dag, Ande Vande,“ sagde Hanen. „God Dag, Hane Pane, hvor skal du hen saa tidlig?“ sagde Anden. „Jeg skal til Dovrefjeld forat ikke Alverden skal forgaae,“ sagde Hanen. „Hvem sagde dig det, Hane Pane?“ „Høne Pøne,“ sagde Hanen. „Hvem sagde dig det, Høne Pøne?“ sagde Anden. „Jeg sad i Egen og drømte det i Nat,“ sagde Hønen. „Jeg vil følge med,“ sagde Anden. Saa lagde de afsted og gik et Stykke igjen, saa mødte de en Gasse. „God Dag, Gasse Vasse,“ sagde Anden.

„God Dag, Ande Vande,“ sagde Gassen, „hvor skal du hen saa tidlig?“ „Jeg skal til Dovrefjeld forat ikke Alverden skal forgaae,“ sagde Anden. „Hvem sagde dig det, Ande Vande?“ sagde Gassen. „Hane Pane.“ „Hvem sagde dig det, Hane Pane?“ „Høne Pøne.“ „Hvoraf veed du det, Høne Pøne?“ sagde Gassen. „Jeg sad i Egen og drømte det i Nat, Gasse Vasse,“ sagde Hønen. „Jeg vil være med,“ sagde Gassen. Da de havde gaaet et Stykke igjen, saa mødte de en Ræv. „God Dag Ræv Skræv,“ sagde Gassen. „God Dag, Gasse Vasse.“ „Hvorhen, Ræv Skræv?“ „Hvor skal du hen, Gasse Vasse?“ „Jeg skal til Dovrefjeld forat ikke Alverden skal forgaae,“ sagde Gassen.

„Hvem sagde dig det, Gasse Vasse?“ sagde Ræven. „Ande Vande.“ „Hvem sagde dig det, Ande Vande?“ „Hane Pane.“ „Hvem sagde dig det, Hane Pane?“ „Høne Pøne.“ „Hvoraf veed du det, Høne Pøne?“ „Jeg sad i Egen og drømte det i Nat, at hvis vi ikke komme til Dovrefjeld, saa skal Alverden forgaae,“ sagde Hønen. „Aa Snak,“ sagde Ræven, „Alverden forgaaer ikke, om I ikke kommer did. Nei, kom og følg med hjem i min Kule, det er meget bedre, for der er det baade godt og varmt.“ Ja de fulgte med Ræven hjem i Kulen hans, og da de vare komne did, lagde Ræven dygtig paa Varmen, saa de bleve søvnige Allesammen. Anden og Gassen satte sig i en Krog, men Hanen og Hønen fløi op paa en Kjæp. Da Gassen og Anden vel vare søvnede, tog Ræven og lagde Gassen paa Gloen og

stegte den. Hønen kjendte det lugtede saa svedet; den hoppede op paa en høiere Pinde og sagde halv i Søvne: „Fy, her stinker saa, her stinker saa!“ „Aa Snak,“ sagde Ræven, „Røgen staar bare ned igjennem Piben, sæt dig til at sove og hold saa Mund!“ Saa søvnede Hønen igjen. Ræven havde ikke faaet Gassen i sig, før den gjorde det samme ved Anden, tog den og lagde den paa Gloen og stegte den og til at spise. Saa vaagnede Hønen igjen og hoppede op paa en høiere Pinde. „Fy, her stinker saa, her stinker saa!“ sagde den, og da fik den Øinene op og fik see, at Ræven havde spiist dem begge to, baade Gassen og Anden; saa fløi den op paa den høieste Pinden og satte sig der og tittede op igjennem Piben. „Nei, nei, see alle de deilige

Gjæs, som flyve der!“ sagde den til Ræven. Mikkel ud og skulde hente sig en fed Steg. Saa vækkede den Hanen og fortalte, hvorledes det var gaaet med Gasse Vasse og Ande Vande. Saa fløi Hane Pane og Høne Pøne ud igjennem Piben, og hvis de ikke var komne til Dovrefjeld, havde det vist været forbi med Alverden.

Prevod

Izvirnik

Morda ti bo všeč tudi