Waltey
Pepelko, ki je princeso prekosil v laganju
Norske Folkeeventyr · Peter Christen Asbjørnsen in Jørgen MoeO besedilu
Pepelko, ki je princeso prekosil v laganju
- Vir
- Norske Folkeeventyr
- Avtor
- Peter Christen Asbjørnsen in Jørgen Moe
- Jezik branja
- English
- Jezik izvirnika
- Norsk
- Čas branja
- 3 min branja
- Obseg
- 3 strani
- Naslov izvirnika
- 039 Askeladden, som fik Prindsessen til at løgste sig
O izvirniku
Norske Folkeeventyr
Norveške ljudske pravljice o gozdu, gorah, prebrisanih junakih in nevarnih bitjih. Bralni jezik je English, izvirnik pa prihaja iz vira Norske Folkeeventyr v jeziku Norsk.
Besedilo
Pepelko, ki je princeso prekosil v laganju
Once upon a time there was a King who had a daughter, and she was such a dreadful liar that no one could be worse. So he proclaimed that whoever could tell a lie that made her call him a liar should have both her and half the kingdom. Many tried, for everyone wanted the Princess and half the kingdom, but they all failed.
Now there were also three brothers who meant to try their luck. The two eldest went first, but they fared no better than all the rest. Then it was Askeladden’s turn to set out, and he found the Princess in the cowshed. “Good day!” she said, “and thank you for your company last time.” “Your cowshed is not as big as ours, all the same!” she said, “for when a herdsman stands at either end blowing a goat’s horn, they cannot hear each other.” “Oh, indeed it is,” said Askeladden. “Ours is much bigger! For when a cow conceives at one end, she does not calve until she reaches the other.” “Is that so?” said the Princess. “But your ox is not as big as ours, all the same. There he is! When a man sits on each horn, they cannot reach each other with a measuring pole.” “Pooh!” said Askeladden. “We have an ox so big that when a man sits on each horn blowing a trumpet, they cannot hear each other.” “Is that so?” said the Princess. “But you do not have as much milk as we do, all the same,” she said, “for we milk into great pails and carry them indoors and pour the milk into great pots and make great cheeses.” “Oh, we milk into great vats and cart them indoors and pour the milk into great brewing pans, and make cheeses as big as great houses. And we have a dun mare to tread the cheese together. But once she foaled in the cheese, and when we had been eating it for seven years, we came upon a great dun horse. Once I was driving him to the mill when his backbone snapped, but I knew what to do: I took a young spruce and put it into him for a backbone, and he never had another as long as we kept him. But that spruce grew so tall that I climbed up it all the way to Heaven, and when I got there, the Virgin Mary sat spinning bristly ropes out of porridge soot.
All at once the spruce snapped, and I could not get down again. But the Virgin Mary lowered me down on one of those ropes, and I landed right in the middle of a fox’s den, where my mother and your father sat mending shoes. And all at once my mother gave your father such a clout that the scabs flew off him.” “That’s a lie!” said the Princess. “My father has never had scabs in all his life.”
Izvirnik
039 Askeladden, som fik Prindsessen til at løgste sig
Naslednje strani prikazujejo izvirno besedilo za primerjavo.
Der var engang en Konge, som havde en Datter, og hun var saa slem til at lyve, at Ingen kunde være værre. Saa satte han ud, at den, som kunde lyve saaledes, at han fik hende til at løgste sig, skulde faae baade hende og det halve Rige. Der var Mange, som prøvede paa det, for Alle ville gjerne have Prindsessen og det halve Riget, men galt gik det dem allesammen. Saa var der ogsaa tre Brødre, som skulde prøve sin Lykke.
De to ældste gik da først, men det gik ikke dem bedre end alle de øvrige. Saa skulde Askeladden i Veien, og han traf Prindsessen i Fjøset. „God Dag!“ sagde hun, „og selv Tak for Sidst.“ „I har ikke saa stort Fjøs I som vi ligevel!“ sagde hun, „for naar en Gjæter staaer i hver sin Ende og blæser paa Bukkehorn, saa kan de ikke høre hverandre.“ — „Aa jo da,“ sagde Askeladden, „vort er meget større! for naar en Ko tager sig i den ene Ende af det, saa bærer den ikke før den kommer i den anden.“ „Jasaa,“ sagde Prindsessen. „Ja men I har ikke sa stor Oxe I ligevel som vi; der seer du den! naar der sidder En paa hvert Horn, saa naaer de ikke hverandre med en Maalstang.“ „Pyt,“ sagde Askeladden, „vi har en Oxe saa stor, at naar der sidder En paa hvert Horn og blæser i Luur, saa
høre de ikke hveandre.“ „Ja saa,“ sagde Prindsessen. „Men I har ikke saa megen Mælk I ligevel som vi,“ sagde hun, „for vi mælker Mælk i store Embærer og bærer ind og slaaer i store Gryder og yster store Oste.“ „Aa, vi mælker i store Kar og kjører ind og slaaer i store Bryggepander og yste Oste saa store som store Huus, og saa har vi en elgsblak Mær til at traakke Osten i Hob; men engang saa føllede den i Osten, og da vi havde ædt paa den i syv Aar, traf vi paa en stor elgsblak Hest. Den skulde jeg kjøre til Kværnen med engang, saa røg Ryggen af paa den; men jeg vidste Raad for det, jeg, tog en Granbuske og satte i den til Ryg, og anden Ryg havde den ikke siden, saalænge vi havde den. Men den Granen voxte og
blev saa stor, at jeg kløv til Himmels op igjennem den, og da jeg kom did, sad Jomfru Maria og spandt Børstereb af Grynsod. Ret som det var, saa røg Granen af, og jeg kunde ikke komme ned igjen; men Jomfru Maria rendte mig ned af en af de Rebene, og saa kom jeg midt ned i en Rævekule, og der sad Mor min og Far din og lappede Sko, og ret som det var, saa slog Mor min til Far din, saa Skurven føg af ham.“ „Det løgst du!“ sagde Prindsessen, „Faer min har aldrig været skurvet her i Verden.“
Nadaljuj z branjem
